BANK-ID POESI
Bankfunksjonærer er flinke folk. Ikke bare administrer de lån og innskudd, men de er poeter også.
Hver dag må de lire de av seg tusenvis av vers og historier for å holde tritt med publikums behov for å logge seg på her og der med Bank-ID-en sin.
De fleste av oss får bare med oss begynnelsen på de små novellene. Overskriften. Tittelen. Vi trykker godta, så haster vi videre.
Men dag går vi glipp av noe.
DYRISK JOBB
Er du god med skytevåpen? Glad i natur? Har du førerkort klasse A? Brukbar stedsans? Har du et pragmatisk forhold til dyrearter som elg, rådyr, grevling og rev? Viltnemda søker nå nye medarbeidere til avdelingen for viltulykker og skadde dyr. Kvinner oppfordres til å søke.
MYNDIG BASS
En dag revnet stemmen til Magnus. Den var ikke til å kjenne igjen. Moren hans spekulerte i om han hadde kommet i en ekstrem form for stemmeskifte. Men det får da være grenser, sa faren. Jeg får skjelvinger i hele kroppen når han snakker. Hvor dypt kan en stemme synke? Om et par år fyller han 18, sa moren. Da kan vi si til ham at han må flytte ut.
SPINKEL LEK
Jeg satt nede ved Akerselva og så på to radmagre narkomane som moret seg med å kaste en pose heroin frem og tilbake over hodet på et annet vrak som løp rundt for å få tak i godsakene. Jeg lurte på om jeg skulle spørre om å få være med, men akkurat da ringte telefonen.
LIVLIG HAUG
Det var først da noen etterlatenskaper fra dødsboet til far ved en glipp ble stuet bort nederst i hagen, meningen var at det skulle fjernes neste dag, at det ble ordentlig fart i komposten. Siden har vi holdt den levende.
DELT RO
En kar satte seg ved siden av meg ved bardisken. Det var noe kjent med vedkommende, men jeg klarte ikke å plassere ham. Han bestilte en øl. En Stor Stärk, som det heter i Sverige. Han snudde seg mot meg og skålte. Jeg skålte tilbake. Han sa ingenting, og det passet meg bra. Han bare drakk. Den ene ølen etter den andre. Sånn gikk kvelden. Vi satt der ved siden av hverandre ved bardisken og lot tiden gå. Det var rett før de stengte at jeg kjente ham igjen. Det var meg. Det var jeg som satt der ved bardisken og drakk.
TEKNO BART
Petra Jacobsen gjorde det vi alle drømte om: hun samlet sakene sine i en bag og dro til Laguna Beach, California. Nå, seks år senere kom hun vrikkende ut av ankomsthallen på Gardermoen med et par gedigne hodetelefoner over ørene. At hun ble stoppet i tollen ødela ikke humøret hennes. Ikke før en av betjentene insisterte på å prøve hodetelefonene. Da fikk hun nok og dro opp volumet så det knitret i trommehinnene og blafret i barten til den stakkars tolleren. Det var sånn Terje Dølebakken fikk kallenavnet sitt.
Er du ute etter Ã¥ fÃ¥ laget eller forbedre en nettside, eller har du et annet prosjekt hvor du trenger innhold som fÃ¥r ting til Ã¥ skje?Â
frode@kaafjeld.no
+47 900 72 863
Basecamp: Her og der
Oslo, Norge, Verden