Du skal holde en tale om noen timer, dager eller uker, men er usikker på hvordan du skal gripe det an. Hva gjør du?
Aller først; Hva er en god tale? Svaret på det må ses i sammenheng med hva slags tale det er snakk om. Om du snakker til nasjonen, partiorganisasjonen, dine arbeidskolleger, konfirmanten eller kompisen din som gifter seg for tredje gang. Uansett situasjon er det noe du ønsker å oppnå når du reiser deg og ber om ordet. Du ønsker å underholde, overbevise, inspirere, hylle, provosere, feire eller forandre.
En god tale kan bidra til at du oppnår det. Da må du evne å berøre og engasjere publikummet ditt – både gjennom innholdet i talen din og måten du formidler den på. De skal mene det når de etterpå kommer bort til deg og sier; «fin tale».
Det er forskjell på om du skal takke for nobelprisen og den gode maten i bryllupet, men noen generelle råd er det mulig å gi. Jeg følger dem selv når jeg lager nye foredrag.
- Innse at det tar tid å skrive en god tale. Det er ikke bare noe du slenger sammen i løpet av fem minutter. Sånn er det i hvert fall for meg. Det finnes naturlige talenter som på sparket kan improvisere frem det ene gullkornet etter det andre, men for de fleste av oss er det ikke sånn det fungerer. For oss er hardt arbeid det eneste som duger.
- Hva er det du ønsker å formidle? Er det hvor glad du er i han eller henne (hvorfor)? At nå må vi ta oss sammen og samarbeide (hvorfor og hvordan)? At neste år bli fantastisk (hvordan)? Skape ro og trygghet (hvis ikke?)? Det er lettere å skrive talen hvis du vet hva du vil med den. Da har du et hovedspor å følge, men som du selvfølgelig kan ta avstikkere fra underveis.
- Hvor mye tid har du til disposisjon? Ett minutt? Fem minutter? Tyve minutter? Dette setter rammen for talen din. Hvis ingen andre har satt begrensninger for deg, bør du gjøre det selv. Kort og presist er ofte det beste. Unngå lange bla-bla-bla-sekvenser.
- Finnes det skrevne eller uskrevne regler for talen du skal holde? Ha et bevisst forhold til dette. Ta Kongens tale for eksempel, der ligger det sterke føringer i bunn både for innhold og fremførelse. Det samme gjelder til en viss grad for brudens tale til brudgommen, om enn ikke like strengt. Du kan velge å bryte med forventningene. Det er ofte forfriskende og effektiv for å få oppmerksomhet, men det er også en viss fallhøyde hvis du bommer.
- Lag deg et notat på telefonen din hvor du skriver ned poenger som dukker opp underveis i planleggingen. Starter du arbeidet i tide, vil underbevisstheten din jobbe med saken og fôre deg med ideer som du kan være nyttig når du til slutt skal sette sammen talen. Ikke vær kritisk i denne fasen. Noter ned stort – og ikke minst smått.
- Når du skal begynne å skrive er det som regel lurt å ha en struktur a la følgende: a) Innledning, b)Selve historien med alle poengene dine, c)Avslutning
- Skal du holde en tale til en spesiell person, må du tenke på at det viktigste er at ordene dine skal treffe han eller henne og ikke alle de andre som er til stede. Hva er du ønsker å si til vedkommende? Det er det du skal konsentrere deg om når du jobber med talen. Se han eller hun for deg i ditt indre, og noter alt som dukker opp i hodet ditt.
- Jobb litt ekstra med begynnelsen på talen. Den setter tonen for det du skal si og gjør at du enten får oppmerksomheten til publikummet ditt eller så mister du den allerede før du er ordentlig i gang. «Vi er samlet her i dag for å hylle…» Joda, det er greit det, men veldig forutsigbart. Du kan bedre enn det. «I have a dream» er brukt opp, men det finnes mange andre muligheter, som «Jeg har alltid lurt på…»
- Vær konkret. Grip tak i en spesiell episode eller hendelse og bruk denne som utgangspunkt for det ønsker å si. Det er greit å si at Embla er snill og god og kreativ, men det blir mye mer personlig hvis du kan bruke konkrete eksempler for å uttrykke det samme (show it, don´t tell it). Beveg deg fra tåkeheimen og ned på landjorda.
- I den forbindelse; unngå store ord og klisjeer. Små ord har ofte mye større gjennomslagskraft.
- Ikke la alt i talen handle om deg selv, hvis det ikke er veldig gode grunner til det. Det blir i beste fall uinteressant og kjedelig for de andre. Historien om den gang du så en sebra bli spist av en løve i Afrika, passer ikke nødvendigvis når skal gratulere tante Nutta med 80-årsdagen.
- Ekte følelser slår det meste. Jeg har hørt mange taler, og mange av de beste, i hvert fall de mest rørende, er de du opplever at kommer rett fra hjertet. Fra hun eller han som reiser seg og forteller leende eller gråtende at hun er så inderlig glad i en eller annen. I mange sammenhenger er det mer enn nok. Det er ekte, og det gjør inntrykk på den eller de du snakker til.
- Finn en form og en struktur på talen din. Mange skriver bare ned det som dukker opp i hodet deres og leser det opp akkurat sånn. Men når du står der, så er du en historieforteller. Og som historieforteller har du mange grep og teknikker å spille på. Du kan lage talen din som et eventyr, som episoder i en TV-serie, som en sang, som et dikt osv.
- Du kan også bruke rekvisitter under fremføringen for å understreke det du ønsker å formidle. Ja, du kan bygge hele talen din rundt en ting som er relevant for settingen eller det du skal snakke om. Det setter fantasien i sving hos publikummet ditt og skaper assosiasjoner som du kan spille på. Det kan være et bilde, en komplisert paragraf i personalhåndboken, en restaurantregning, et skjell fra en spesiell strand… bruk fantasien.
- Øv på talen din, helst så mye at du kan den utenat.
- Er det ugreit for deg å stå der uten manus, så skal du selvfølgelig ha med deg en jukselapp – enten med stikkord eller som komplett manus fra A til Å. Eller kanskje aller best; en bunke med kort som du kan ble deg gjennom i løpet av talen. Det er praktisk og ser litt proft ut.