Utviklere streber etter å finne opp teknologi som gjenskaper følelsen av føre en penn over et blankt ark. Norske Remarkable har for eksempel høstet mye skryt for nettbrettet sitt, som de håper skal erstatte papirnotisboken.
Notat-funksjonen på telefonen er også populær. Sjekk rundt deg på neste foreldremøte. Tipper at de som tar seg bryet med å skrive ned lærerens tips for å sjekke barna for lus, dato for neste matteinnlevering og så videre, gjør det på telefonen.
Og det er greit.
For hvorfor drasse rundt på penn og notatbok når man kan slippe?
- Du blir lykkeligere av å skrive på papir. Det krever mer innlevelse. Mer tilstedeværelse – den beste medisinen for et herlig liv, ifølge ekspertene. Der du ellers knatrer vilt løs på tastaturet, må du med pennen i hånden sette ned tempoet, skjerpe deg og tenke deg om før du skriver, og ikke mens du gjør det. Du vil jo ikke viske ut og stryke mer enn nødvendig. Det som står, blir stående.
- Siden penn og papir krever litt mer av deg enn knapper og taster gjør, vil verdien av det som havner på skrivepapiret være høyere. Det betyr mer. «Jeg elsker deg» på en skrukkete lapp har en raskere vei til hjertet enn enda en tekstmelding. Trenger du bevis, kan du prøve å veie dine ord på en gullvekt.
- Du blir mer presis. Et resultat av punktene over. Når du skriver for hånd, faller det naturlig å kutte ut visvaset. Du holder deg til poenget. Essensen. Du har tross alt en begrenset mengde med papir.
- Samtidig kan du risikere å bli mer poetisk. Penn og papir setter følelsene i sving. Jeg vet ikke hvorfor, men det må ha noe å gjøre med at det løfter deg over i en annen sinnsstemning. Kanskje blir du påvirket av måten blyanten ligger i hånden. Av blyet og blekket og strukturen i papiret. Av håndverket. Eller minner fra den gang da.
- Du bevarer håndskriften din, som jo er en del av din identitet. Før kjente man igjen folk på skriften, det er det få som gjør lenger. Eller: kanskje får du lyst til å skrive et postkort fra den lille landsbyen i Sør-Frankrike som du befinner deg i. Eventuelt skrive på gipsen til en god venn som har brukket leggbenet. Eller tagge en utedo. Da nytter det ikke med elektronisk signatur.
Hvorfor tar jeg opp dette nå? Jo, fordi for et par uker siden fikk jeg notatbok og to gråblyanter i gave. Utstyret var av den typen du får kjøpt i knøttsmå papirbutikker, de som ligger i sidegatene og som du lurer på hvordan overlever. Jeg måtte spisse blyantene selv. Allerede før jeg åpnet notatboken, hadde jeg altså måttet nedlegge et ikke ubetydelig arbeid. Men hva skriver du som den første setningen på den første siden i en splitter ny notatbok?
Jeg skrev: Blomster og blader dusjes i et lett regn.
Jeg fant ikke på noe annet. Eller, det er forresten ikke helt sant. Det først ordet var; «Handleliste». «Blomster og blader dusjes i et lett regn», kom på side fire.
Uansett, så har jeg gjenoppdaget gleden ved blyant og papir. I sommer skal jeg skrive dagbok. Bare noen ord hver dag. Kanskje til og med legge inn noen strektegninger her og der. Må bare kjøpe et par viskelær først.
(PS: Denne teksten er skrevet på tastatur.)