Skrivegleden skal lokkes frem. Det betyr at du skal skrive mest mulig. Jo flere bokstaver, ord og setninger, jo bedre. Kvantitet foran kvalitet. Tegnsetting og rettskriving bryr vi oss lite om.
Jon Fosse og Per Petterson hadde sikkert stusset over en sånn tilnærming. Dem om det.
Uten press
For mange av oss er nemlig det å komme i gang og formulere den neste setningen, det som er utfordringen. Vi kan ikke ta oss luksusen med å pusse og file på hvert eneste ord. Vi har ikke noe å pusse og file på! Ordene og ideene befinner seg fortsatt inne i hodene våre. Eller kanskje enda lenger unna.
Likevel skal vi skrive – mer eller mindre uten rammer og begrensninger. Uten press om at resultatet skal være genialt.
Når ordene kommer til deg
For du kan aldri skrive for mye. Det er bare å stryke etterpå. Du skal skrive deg varm, forbi de første hindringene, og etter hvert vil du kanskje oppleve at det går av seg selv. Det er målet. Da er du havnet på et sted og i en tilstand hvor ideene og ordene kommer til deg og ikke motsatt. Det kan skje når du minst venter det, kanskje kl. 11.23 fredag kveld. Kanskje rett før du drar hjem på søndag.
Finnes ikke én riktig metode
Bittelitt teori blir det om hvordan du kan bygge opp en historie med begynnelse, midtparti og slutt, med karakter, vendepunkt og spenningskurver.
10 skrivelystne kom til Hoddevika for å lære seg å skrive (introduksjon), men så plutselig blir de isolert inne på skrivestua (komplikasjon), nå skjer både det ene og det andre; han blir forelsket i henne (ulovlig kjærlighet), én røper at han har korona (svik) og snart er det ikke en dråpe vann igjen i kranene (liv & død). At en vaksinebevæpnet Tom Cruise tilfeldigvis befinner seg i nærheten, etter invitasjon fra kulturministeren, kunne vært med å løse problemet, men det hadde kanskje vært morsommere om hele verden gikk til grunne og at disse 10 var de eneste som overlevde og nå får ansvaret for å bringe menneskeheten videre. Eller at de bare starter et band og drar på turne. Og lever lykkelige alle sine dager. Hva vet jeg (åpen slutt).
Stole på intuisjon og magefølelse
Det er standardformelen for de fleste historier. Det er en naturlig dramaturgi, som vi er vant til og som vi har fått inn med morsmelken. De fleste TV serier, filmer, sketsjer, eventyr og romaner har en sånn struktur. Har du lest mye bøker eller sett mye film, så ligger den i underbevisstheten din. Derfor kommer vi ikke til å bruke mye tid på akkurat denne formelen.
Vi vil heller at du skal skrive mest mulig uten å analysere om det er riktig eller galt. For noen ganger er «galt» riktig. Det er her det kreative kommer inn. Utforske form og innhold og sette sammen ting på nye måter. Bruke intuisjon og magefølelse, mer enn analytiske metoder.
Ingen grunn til prestasjonsangst
Og ikke vær redd; du skal få konkrete oppgaver også; «Beskriv en person i våtdrakt», «skriv et dikt om kaffetrakteren», «gå ut og finn fliken av en ide til en roman eller film – du har 30 minutter, fra….NÅ».
Redd for strenge tilbakemeldinger? Slapp av. Du viser kun frem det du vil vise frem, og responsen du får, er kun for å løfte deg videre på veien. Ikke tenkt på det.
Bare skriv.