Det er interessant å se at IT/techselskaper er så dominerende blant de som under pandemien har kjørt vårt kaffekurs for sine hjemmekontorlåste medarbeidere. Og at de forholder seg til instruktør og kaffeverdensmester, Odd-Steinar Tøllefsen, med nærmest grenseløs beundring.
For utviklere og programmere kommer denne observasjonen neppe som noe sjokk. Kaffe og tech har alltid vært nært forbundet. I Silicon Valley har kaffebarer, som The Creamery (sørgelig nok for mange nylig permanent avviklet på grunn av pandemien), fungert som rene startup-hubs for tech-selskaper og som hang-out sted for tech-eliten. Der møtes de, ofte i mangelen på kontorfasiliteter, for å diskutere, programmere, brainstorme og pitche ideer for potensielle investorer.
Det er nærliggende å tro denne typen klientell også er godt representert blant annet hos Supreme Roastworks og Tim Wendelboe på Grünerløkka, og at det også her jevnlig fødes geniale script, ideer og teknologier med bærtørket kaffe fra Etiopia i koppen.
Noe analogt i en digital verden
Litt overraskende er det likevel at det er tech-folket som lar seg begeistre mest av våre kurs, overraskende i den forstand at brygging av svart kaffe, i en ellers digital verden, er en særdeles analog prosess. Men kanskje er det nettopp der appellen ligger. I det analoge. Som i vinyl, skjegg og retrosykler, som er andre merkelapper datanerder har fått klistret på seg.
Å brygge er å hacke
Men tilbake til kaffe. Hvilke andre årsaker kan det være til at for eksempel en Python-programmerer med lidenskap og perfeksjonisme velger å fordype seg i kaffekunsten?
- De blir oppslukt av innovasjonsutfordringen som ligger i å brygge en perfekt kopp kaffe gjennom å forsøke å kontrollere variabler som kverningsgrad, temperatur og ekstraheringstid. Man kan prøve og feile og utfordre vedtatte oppskrifter, akkurat som man gjør når man hacker noe i den digitale verden. Å bare trykke på en knapp blir for lett.
- Det er et hav av kafferelaterte dingser å leke seg med som kan utforskes, optimaliseres og begjæres; manuelle kverner, ulike bryggere, filtere, kopper og termoser. Ta Aeopressen, omtalt som kaffeverdenens svar på Linus, favoritt-operativsystemet til mange programmere. Den er en verken fancy eller spesielt vakker brygger, men den er effektiv og kul. Og den kan jobbes med for å hente ut enda mer av sitt potensial.
Geeks er geeks
- Kaffe er et kulturelt fenomen som preger hele bransjen. Utvikler- og programmeringsmiljøer i alle deler av verden har avansert kaffeutstyr til disposisjon på jobben. Det blir man påvirket av. Var man ikke en kaffe-geek fra før, så blir man det. Det var neppe tilfeldig at James Gosling døpte programmeringsspråket, Java, etter en kaffesort.
- Mange av oss bruker kaffe som drivstoff, men muligens er behovet både for koffein og et forløsende ritual ekstra viktig for en som sitter timevis med komplisert koding. Kaffe stimulerer nervesystemet og er et lovlig rusmiddel. Det gjør deg enda mer våken og oppmerksom. Og avhengig. Når ekstrem kaffedrikking er en del av hverdagen, kommer ønsket om å optimalisere brygget. Hvorfor skal ikke det man heller i seg i store mengder også smake godt?
- Geeks er geeks og i kaffeverden finner en som er disponert for å bli oppslukt av en problemstilling, mye å ta tak i. Og det er fortsatt en uoppdaget verden, kanskje i enda større grad enn programmering, web og hardware-hacking. Bare innen bærtørking og prosessering av kaffebønnen er det et hav å ta av. Kaffeuniverset er altså selve godtebutikken for en ekte nerd.
- Kaffekoppen gir noe håndfast å klamre seg til i en tilværelse som mye handler om å finne løsninger på fremtidens utfordringer. Kaffen jorder deg til den virkelige verden. Til her og nå.
Alt dette er teorier. Det som er fakta, er at mange Tech/IT-selskaper velger kaffe som tema når de skal gjøre noe hyggelig for sine medarbeidere.
Og noe hyggelige for denne gruppen, innebærer åpenbart ikke bare underholdning og nytelse, men like mye nysgjerrighet, lek og ønske om å lære seg noe nytt.