Å lage kaffe ute i det fri, byr både på muligheter og begrensninger. Den største begrensingen ligger trolig i hodet ditt. Du tenker at å begynne å brygge seg kaffe langt utenfor allfarvei, eller i hvert fall langt borte fra kjøkkenet ditt, er en nærmest uoverkommelig oppgave.
Det er i hvert fall noe du ikke orker å bruke tid og krefter på når det er så mye annet som må være på stell. Kanskje er du sliten allerede før du begynner å pakke sekken eller kurven hjemme. Uken du har bak deg har ikke vært optimal med utrolig svak ledelse på kontoret, en veldig uorganisert dugnad i barnehagen, håpløse utspill fra kulturministeren og et Rema 1000 som var utsolgt både for IPA og grønnkålsalat. Etter alt dette skal du altså ikke bare ut på tur, men fremme på bestemmelsesstedet skal du brette ut din egen kaffebar på en stubbe eller et sitteunderlag.
Det er zen
Ja, det er akkurat det du skal. Ikke bare fordi du fortjener en god kopp kaffe, men fordi du trenger å tenke på noe annet. Du trenger noe som kan fortrenge tankespinn og samle oppmerksomheten rundt noe håndfast. Du trenger å bruke hendene dine, luktesansen din, kjenne hvordan ferske bønner føles mellom fingrene. Du trenger å oppleve å sitte på en fjellknatt mens du med bestemte bevegelser sveiver håndkvernen rundt og kjenner duften som frigjøres når bønnene knuses mellom de roterende slipeflatene. Det er zen, det er terapi, det er god stemning. Og snart er kaffen klar.
Er det 20 minus eller 20 pluss i luften?
Andre variabler du må forholde deg til når du skal lage kaffe ute, er vekt, plass og hvor langt du skal bevege deg. Hvor mye har du plass til i sekken din? Skal du overnatte? En natt, to netter, to uker? Hvor mange skal du dele kaffen din med? Er det 20 minus eller 20 pluss i luften? Alt dette er med på å styre også hvilken kaffeoppakning du skal dra av gårde med. Om du skal velge termos eller Aeropress, om du skal kverne bønnene på forhånd eller ta med din egen lille håndkvern. I tillegg må du forholde deg til faktorer som eventuelle bålforbud og tilgang på vann.
Et ekstremt bløtt vann
Det siste er viktig. Vet du at du skal forbi en rislende fjellbekk, trenger du ikke ta med vann til kaffen. Bekkevannet vil være mer potent, renere, friskere og kaldere enn hjemme. Renheten vil gi et nøytralt vann uten smak eller aroma av uønskede stoffer. Er du heldig treffer du en kilde som Syltebøkilden i Eresfjord i Møre og Romsdal, hvor Eira-vannet kommer fra. Det har nesten ingen mineraler og et av de reneste naturlige vannkildene som noen gang er funnet. Munnfølelsen er som å drikke fløte uten smak. Et ekstremt bløtt vann. Den typen vann har evnen til å absorbere en større mengde av de gode kaffestoffene sammenliknet med springvannet hjemme. Dette vannet har også vært Odd-Steinars hemmelige våpen i VM.
Bli med på kaffekurs med verdensmester Odd-Steinar Tøllefsen!